I de norske kongesagaene hører vi om et møte mellom Sigurd Jorsalfar og ei jente som synger så fint mens hun maler korn.
Sigurd tar jenta til seg, og sammen får de senare sønnen Håkon Herdebrei. Denne balladen handler trolig om denne hendelsen.
Landstad har notert flere varianter av visa i sin samling av folkeviser av 1852. Som sangere får vi lov til å gjøre visa personlig.
1) Inga Litimor på handkvedn i kungsgarden mol,
og kveda dei små visone tå ljos og liv og sol.
- Aldri nokon kunde kveda
som ho Litimor den unga og den vene.
2) Og adle kungjens sveina vart kadla fy' sin drott,
"Kven va da no som leika so ven ein harpeslått?"
- Aldri nokon kunde kveda
som ho Litimor den unga og den vene.
6) G: "Fy' kungjen, vetla Inga i dag du kveda skal.
Til løn vil han deg klæda som jomfru i si hall."
7) Takk, stor er kungjens gåva og ærefull å få,
men sut og saknad ingjen seg mune kle i frå.
9) "Takk, stor er kungjens æra, song fuglen på sin kvist;
men betre vera elska, veit mannabadne visst."
13) ”Når ungje kungjen vel meg tå kjærleik til sitt viv,
Fyr eg er konungsdotter, og han sit i min arv.”
17) Og dar vart vigsle veitsla, og songjen auka på.
og har kje nyst dei slutta, so vare da endå.
For nyere tekst, se for eksempel sangboka "Sang i Norge" eller Lilleba Lund Kvandals bok Norske folkeviser gjennom 1000 år.
Norske vokale folketonesjangre
Lokk, huving og ljaling
Middelalderballader
Alfabetisk liste folketoner og ballader
Inga Litimor
Sigurd tar jenta til seg, og sammen får de senare sønnen Håkon Herdebrei. Denne balladen handler trolig om denne hendelsen.
Landstad har notert flere varianter av visa i sin samling av folkeviser av 1852. Som sangere får vi lov til å gjøre visa personlig.
og kveda dei små visone tå ljos og liv og sol.
- Aldri nokon kunde kveda
som ho Litimor den unga og den vene.
2) Og adle kungjens sveina vart kadla fy' sin drott,
"Kven va da no som leika so ven ein harpeslått?"
- Aldri nokon kunde kveda
som ho Litimor den unga og den vene.
6) G: "Fy' kungjen, vetla Inga i dag du kveda skal.
Til løn vil han deg klæda som jomfru i si hall."
7) Takk, stor er kungjens gåva og ærefull å få,
men sut og saknad ingjen seg mune kle i frå.
9) "Takk, stor er kungjens æra, song fuglen på sin kvist;
men betre vera elska, veit mannabadne visst."
13) ”Når ungje kungjen vel meg tå kjærleik til sitt viv,
Fyr eg er konungsdotter, og han sit i min arv.”
17) Og dar vart vigsle veitsla, og songjen auka på.
og har kje nyst dei slutta, so vare da endå.
For nyere tekst, se for eksempel sangboka "Sang i Norge" eller Lilleba Lund Kvandals bok Norske folkeviser gjennom 1000 år.
Ressurser
||
||
||
||